Musserende

Sekt er det tyske ordet for musserende vin. Det sier ingenting om metode eller kvalitet i seg selv, like lite som «musserende» gjør på norsk, så det er resten av etiketten som betyr noe.

Det avgjørende er hvordan boblene kom dit. Tradisjonell metode, på etiketten ofte skrevet «traditionelle Flaschengärung» eller «méthode traditionnelle», betyr at andregangsgjæringen skjer i den flasken du kjøper, og at vinen ligger på gjærleie i måneder eller år etterpå. Det er samme prosess som i Champagne. Alternativet er tankmetode, der gjæringen skjer i en stor tank og vinen tappes under trykk. Den er raskere og billigere, og gir en annen, mer fruktdrevet stil.

Tiden på gjærleie er det som gir brioche, brød og nøtter. Det er ikke druen som lager de aromaene, det er de døde gjærcellene som brytes ned i flasken. En sekt med tre år på leie smaker fundamentalt annerledes enn en med tre måneder.

Brut er sødmegraden, ikke metoden. Den betyr under tolv gram restsukker per liter, altså tørt. Brut sier altså noe helt annet enn Sekt, og de to ordene står gjerne ved siden av hverandre på samme etikett.

Riesling-sekt er en tysk spesialitet som knapt finnes andre steder: samme høye syre som i den stille vinen, men med bobler og gjærpreg i tillegg. Engelsk musserende går motsatt vei og bruker de klassiske champagnedruene i et klima som ligner Champagnes.

Fra Portugal kommer en tredje vei: Solar de Serrade i Monção e Melgaço lager musserende på ren Alvarinho, også på tradisjonell metode, med minst ni måneder på gjærrestene. Den er brut, med fin mousse og frisk syre, og er på vei inn.